Norske aviser om sin dekning av terror i Israel

Av Erlend Sundar, ICEJ Press, 08.24.2017

ICEJ har gjort to store gjennomganger av norske nyhetsmediers dekning av terror i Israel.  Vi har bedt de største nyhetsmediene kommentere gjennomgangen. 

ICEJs gjennomgang 1

ICEJs gjennomgang 2

Les også ICEJs kommentar til redaktørenes svar: Den norske pressens fallitt erklæring

Her er spørsmålene norske nyhetsmedier fikk: Kan du kommentere ICEJs to gjennomganger? Hvilken definisjon av terrorbegrepet forholder dere dere til? Mener du at Israel blir utsatt for terror i de sakene vi har lagt frem for dere? Hvorfor/hvorfor ikke? Under kan du lese avisenes svar.

Lier
Twitter profil, Utenrikssjef i Aftenposten, Hanne Waaler Lier

Utenrikssjef i Aftenposten, Hanne Waaler Lier:

"Aftenposten definerer terror som en voldshandling utført med et politisk motiv, og med mål om skape frykt i samfunnet. 

Israelere og palestinere har vært i konflikt i over 50 år. I dette kompliserte landskapet er Aftenpostens viktigste jobb å beskrive hva som har skjedd på en så korrekt og nøytral måte som mulig. Motivasjon vil ofte ikke være klarlagt, spesielt ikke på et tidlig stadium da nyhetene gjerne rapporteres i norsk presse.

I tillegg videreformidler vi selvsagt myndighetenes vurdering av hendelser."

 

Paust
Nettavisen, Thomas Paust, journalist i nettavisen

 

Thomas Paust, journalist Nettavisen

"Det er en kjent sak at det som omtales som terrorister av noen, betegnes som frihetskjempere av andre." 

"Det er en kjent sak at palestinerne, med Hamas i spissen, har en mindre sofistikert måte å føre krig på enn for eksempel Israel. Mange medier anser kanskje flere av de hendelsene som dere refererer til, som et eksempel på palestinere som fører krig på vegne av Hamas, som jo er et demokratisk valgt politisk parti på Gazastripen. Andre vil kanskje knytte det opp mot sosioøkonomiske årsakssammenheng, og definere det som rene kriminelle handlinger."

"Kofi Annan, som dere refererer til i gjennomgangen, har en god definisjon på terror. Terrorbegrepet brukes mest av oss når handlingen kan direkte/eller indirekte kobles til en ikke-statlig gruppe eller gruppering som ikke har monopol på voldsbruk innen et gitt demografisk område. I Nettavisen omtaler vi hendelser som terroraksjoner når én person eller flere personer utfører en voldelig handling på vegne av eller på oppmuntring fra en terrorgruppe, eller utfra et ideologisk ståsted – uten tilknytning til en myndighet. Det er svært mange kriminelle handlinger, opprør og sosial uro som kulminerer i voldshandlinger rundt om i verden, som vi ikke omtaler som terror."

"Dette kommer helt an på hvordan man definerer terror. Tar man kun hensyn til Kofi Annans definisjon av terror, kan nok svaret være ja. Men dersom man baserer seg på en mer komplisert definisjon av terrorbegrepet, blir svaret mindre svart/hvitt, avhengig av om man anser hendelsen som en forlengelse av Hamas’ krigføring (eller De palestinske selvstyremyndighetene) eller ikke, og hvorvidt man definerer Hamas som en demokratisk valgt regjering eller en terroristgruppe. "

Solbrække TV2
Karianne Solbrække, Nyhetsredaktør TV2

Merk: TV2 er ikke en del av ICEJs rapporter, men har svart på et generelt grunnlag.

Karianne Solbrække, nyhetsredaktør TV2

"Vi får som regel den aller første informasjonen om hendelser fra internasjonale nyhetsbyråer, i hovedsak fra Reuters og Ap. Dette skjer spesielt i breaking news-fasen, og til vi eventuelt har eget team på plass. Da jobber vi målrettet med å samle inn førstehåndskunnskap. Vi må også ha flere detaljer før vi kan definere en hendelse som terror. Som hovedregel venter vi med å bruke terror-begrepet til offentlige myndighetspersoner uttaler det, og i en del tilfeller skjer dette etter en viss tid - og i forbindelse med at hendelsen etterforskes."

"Terrorbegrepet blir jevnlig diskutert, og som hoveddefinisjon forholder vi oss til at terror er bruk av vold, eller trusler om vold, for å oppnå frykt og/eller oppnå visse mål."

"Et fersk eksempel fra Åbo i Finland: Politiet opplyser på den første pressekonferansen at de ikke etterforsker knivangrepet som terror. Da har vi som utgangspunkt at politiet etterforsker saken som eksempelvis familievold og psykiatri. Vi holder det åpent, og har ikke i en startsfase annen informasjon som gjør at det er aktuelt å bruke terrorbegrepet. Etter en tid går politiet ut med at de mener det er et terrorangrep, og dermed tar TV 2 i bruk begrepet."

"Undersøkelsen som er gjort, er interessant, men jeg kjenner meg ikke igjen når det gjelder TV 2 sin dekning. I TV 2 sitt tilfelle er det ingen bevisst strategi å unnlate bruk av terrorbegrepet når det gjelder Israel. Vi bruker betegnelsen på terrorangrep også i Israel."

Hjertenes BT
BT, Øyulf Hjertenes, Sjefsredaktør Bergens Tidende

Øyulf Hjertenes, Sjefsredaktør Bergens Tidende

"Vi definerer terror som vold mot sivile for å oppnå politiske mål. Eller mer presist, slik den defineres i loven: «Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.»"

"Grensene mellom vold, terrorisme, krigføring og forsvar er flytende, og ikke noe som er enkelt å definere. Men at begrepsbruken også har en politisk side, eller slagside, er uomtvistelig når vi ser på verdenshistorien de siste 150 år. Hvilket begrep man nytter, handle ofte om hvilket ståsted man har. Jeg kjenner ikke sakene under nok til si hva de bør defineres som. Merk også at når medier gjengir at det er snakk om terrorangrep, så er det ofte med formuleringen "karakteriseres som et terrorangrep" av statsledere, politi, etterretning, etc. Uansett, mediene har et ansvar for å fremstille store, alvorlige hendelser på en balansert måte. Språkbruken er opplagt en del av dette ansvaret. Jeg sitter med en følelse av bruken av ordet terror sitter vel løst i mediene. I hvert fall i første fase av store, alvorlige hendelser, hvor man ofte ikke har gode kilder på hva som faktisk har skjedd."

Handlykken VG
VG, Tora Bakke Handlykken, nyhetsredaktør i VG

Tora Bakke Handlykken, Nyhetsredaktør VG

"Så vidt jeg kan se har ikke VG laget eget redaksjonelt stoff på de nevnte hendelsene, men benyttet artikler fra NTB. I dette tilfellet vil det derfor være naturlig at dere tar den konkrete diskusjonen om dekningen videre med NTB. Er det konkrete artikler i VG du ønsker at vi skal kommentere, kan du heller komme tilbake til oss. Utover det kan jeg si at det viktigste for VG er å dekke hendelser både i Norge og internasjonalt så presist som mulig hva gjelder hendelsesforløpet. Vi skal være raskt ute med nyhetene, bruke et bredt tilfang av kilder og ha en balansert dekning. Det er også tilfellet med vår dekning av Midtøsten."

På tross av at vi har sendt flere oppfordringer, svarer VGs nyhetsredaktør ikke på våre spørsmål om terror.

Markussen Dagbladet
Sjefsredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen

John Arne Markussen, sjefsredaktør Dagbladet

"Det er sikkert korrekt at mediene, også Dagbladet, ikke alltid har vært konsistent i bruken av terror-begrepet. Men hovedregelen er at terror er et begrep som vi hos oss bare skal benytte når det er snakk om vold mot sivile, og sivilsamfunnets institusjoner. Og da er det gjerne situasjoner der terrorister ønsker å spre frykt. Dette samsvarer godt med den definisjonen du for eksempel finner av terror-begrepet i Store norske leksikon."

"I det materialet du har forelagt oss har jeg problemer med å finne referanser til eksempler hentet fra Dagbladet, og jeg ser ingen grunn til å gå inn på disse. Men på mer generell basis kan si er at det naturligvis finnes mange eksempler på terror i Israel rettet mot sivile. Det gjelder også når palestinere er angriperne."

"Men vi kaller det ikke terror når det kommer til skuddveksling inne på områder der Israel etter Genèvekonvensjonen er okkupasjonsmakt. Det blir like galt som å karakterisere norske motstandsfolk som terrorister fordi de kjempet mot den tyske okkupasjonsmakt i Norge under 2. verdenskrig." 

NTB og NRK har i tidligere artikler fått anledning til å svare på spørsmål om bruken av terrorbegrepet.

Påsketuren 2018 22.mars til 1.april Hånd i hånd med bibelen og landet

Program og påmelding

Pastor og lederkonferanse i Jerusalem

Program og påmelding

1600 er allerede med på kampanjen "Jeg står med jødene"

Bli med du også