Når staten Israel hvert år feirer sin nasjonaldag eller uavhengighetsdag i april eller mai (avhengig av jødisk kalender), markerer samtidig palestina-araberne i landet NAKBA eller ”katastrofen”. Det er slik de ser på Israels gjenopprettelse i sitt gamle fedreland. De mener Israel ble opprettet på arabisk land i 1948 og at det i dag ligger på arabisk land fra Jordan-elven til Middelhavet. Dette er en holdning som ligger til grunn for politikken fra så vel Hamas som den Palestinske Autoritet (PA). Derfor er det vanskelig å få i stand reelle fredssamtaler. De palestinsk-arabiske forhandlerne er også verdensmestre i tåkeprat og slalåmkjøring i forhandlingene. Israel har for lengst avslørt dem, men det er tankevekkende at de vestlige land stadig går på limpinnen og gir Israel skylden for at det ikke kommer i stand forhandlinger som vil føre til noe konkret.De gangene Israel har gitt etter og tilbudt palestina-araberne det de offisielt har bedt om, har svaret derfra blitt et kontant nei. Først var det Arafat som sjokkerte president Bill Clinton i Camp David ved å avslå Baraks tilbud om praktisk talt hele ”Vestbredden” og halve Jerusalem. Dernest ble statsminister Olmerts rause tilbud om det samme til Abbas kontant avvist.Det er hele landet de vil ha. Israel har ingen rett til å bo på arabisk land. Islam krever at det som en gang har vært okkupert av arabere/muslimer for alltid er arabisk/muslimsk land.Det som for oss og kanskje for mange andre er sjokkerende nytt er at det i vårt land er røster som hevder det samme som araberne og samtidig fremstår som Israels venner; staten Israel ligger på arabisk område og den viktigste grunnen for en jødisk stat i Israel ikke er at jødene bodde der for lenge siden.Her spilles det ball med palestina-arabernes holdning. Det gir legitimitet til arabernes NAKBA – katastrofe holdning.Det har aldri vært noen annen nasjon enn Israel på det landområdet staten i dag besitter. Det er heller ingen annen nasjon som har hatt Jerusalem som sin hovedstad. Som kristne venner av Israel forholder vi oss også til Bibelens historiske og autoritative nedtegnelser. Israels skjøte på landet finnere vi i Første Krønikerbok 16:15-19: ”Kom evindelig Hans pakt i hu, det ord Han fastsatte for tusen slekter, den pakt Han gjorde med Abraham og Hans ed til Isak! Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, idet Han sa: Deg vil jeg gi Kanaans land til arvelodd, da dere var en liten flokk, få og fremmede der.”Her stadfester Gud selv skjøtet som en evig PAKT, ED, RETT og ARV! Bibelen har på et vis vært det jødiske folks portable fedreland i nær to tusen år inntil Gud for godt og vel 60 år siden brukte De Forente Nasjoner til å gjenopperette fysisk det landet Han gav dem til en evig eiendom.Når man leser Bibelen fra begynnelsen av kommer man ikke lenger enn til kapitel tolv før Guds forhold til det jødiske folk og landområdet Kanaan (i dag Israel) slås ettertrykkelig fast.Nå er det ikke alle Israels venner som er Bibeltro kristne, og vi takker Gud for alle som står opp for det jødiske folk og nasjonen Israel. Det er imidlertid bare ett folk og én nasjon som har rett til dette landområdet som Israel i dag er etablert på, og det er det jødiske folk. Både historisk, bibelsk og juridisk /folkerettslig er det intet folk som på disse grunner kan utfordre staten Israel i dag. Nå gjør de det likevel. Selv om verden går på den palestinsk-arabiske limpinnen og hykler saklighet, vet vi som er kristne venner av Israel at Bibelen aldri tar feil og at Israel trygt kan avvise alle urimelige krav både fra den arabisk og den vestlige verden.
Leif A. Wellerop er direktør i den norske avdelingen av ICEJ. Wellerop har ledet arbeidet her i Norge helt siden etableringen i 1980. Han har sittet i ICEJs internasjonale styre i vel 20 år hvorav 10 av disse som formann.
Når staten Israel hvert år feirer sin nasjonaldag eller uavhengighetsdag i april eller mai (avhengig av jødisk kalender), markerer samtidig palestina-araberne i landet NAKBA eller ”katastrofen”. Det er slik de ser på Israels gjenopprettelse i sitt gamle fedreland. De mener Israel ble opprettet på arabisk land i 1948 og at det i dag ligger på arabisk land fra Jordan-elven til Middelhavet. Dette er en holdning som ligger til grunn for politikken fra så vel Hamas som den Palestinske Autoritet (PA). Derfor er det vanskelig å få i stand reelle fredssamtaler. De palestinsk-arabiske forhandlerne er også verdensmestre i tåkeprat og slalåmkjøring i forhandlingene. Israel har for lengst avslørt dem, men det er tankevekkende at de vestlige land stadig går på limpinnen og gir Israel skylden for at det ikke kommer i stand forhandlinger som vil føre til noe konkret.De gangene Israel har gitt etter og tilbudt palestina-araberne det de offisielt har bedt om, har svaret derfra blitt et kontant nei. Først var det Arafat som sjokkerte president Bill Clinton i Camp David ved å avslå Baraks tilbud om praktisk talt hele ”Vestbredden” og halve Jerusalem. Dernest ble statsminister Olmerts rause tilbud om det samme til Abbas kontant avvist.Det er hele landet de vil ha. Israel har ingen rett til å bo på arabisk land. Islam krever at det som en gang har vært okkupert av arabere/muslimer for alltid er arabisk/muslimsk land.Det som for oss og kanskje for mange andre er sjokkerende nytt er at det i vårt land er røster som hevder det samme som araberne og samtidig fremstår som Israels venner; staten Israel ligger på arabisk område og den viktigste grunnen for en jødisk stat i Israel ikke er at jødene bodde der for lenge siden.Her spilles det ball med palestina-arabernes holdning. Det gir legitimitet til arabernes NAKBA – katastrofe holdning.Det har aldri vært noen annen nasjon enn Israel på det landområdet staten i dag besitter. Det er heller ingen annen nasjon som har hatt Jerusalem som sin hovedstad. Som kristne venner av Israel forholder vi oss også til Bibelens historiske og autoritative nedtegnelser. Israels skjøte på landet finnere vi i Første Krønikerbok 16:15-19: ”Kom evindelig Hans pakt i hu, det ord Han fastsatte for tusen slekter, den pakt Han gjorde med Abraham og Hans ed til Isak! Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, idet Han sa: Deg vil jeg gi Kanaans land til arvelodd, da dere var en liten flokk, få og fremmede der.”Her stadfester Gud selv skjøtet som en evig PAKT, ED, RETT og ARV! Bibelen har på et vis vært det jødiske folks portable fedreland i nær to tusen år inntil Gud for godt og vel 60 år siden brukte De Forente Nasjoner til å gjenopperette fysisk det landet Han gav dem til en evig eiendom.Når man leser Bibelen fra begynnelsen av kommer man ikke lenger enn til kapitel tolv før Guds forhold til det jødiske folk og landområdet Kanaan (i dag Israel) slås ettertrykkelig fast.Nå er det ikke alle Israels venner som er Bibeltro kristne, og vi takker Gud for alle som står opp for det jødiske folk og nasjonen Israel. Det er imidlertid bare ett folk og én nasjon som har rett til dette landområdet som Israel i dag er etablert på, og det er det jødiske folk. Både historisk, bibelsk og juridisk /folkerettslig er det intet folk som på disse grunner kan utfordre staten Israel i dag. Nå gjør de det likevel. Selv om verden går på den palestinsk-arabiske limpinnen og hykler saklighet, vet vi som er kristne venner av Israel at Bibelen aldri tar feil og at Israel trygt kan avvise alle urimelige krav både fra den arabisk og den vestlige verden.
Leif Wellerop
Leif A. Wellerop er direktør i den norske avdelingen av ICEJ. Wellerop har ledet arbeidet her i Norge helt siden etableringen i 1980. Han har sittet i ICEJs internasjonale styre i vel 20 år hvorav 10 av disse som formann.