Seksdagerskrigen - den alvorlige konsekvensen av Egypts opptrapping

Det er i dag femti år siden seksdagerskrigen startet. I løpet av seks intense dager hadde Israel fått kontroll over Judea og Samaria, Sinai ørkenen, Golanhøydene, Gaza og hele Jerusalem. Men i forkant av den brilliante taktiske seieren, kom Egypts truende handlinger og medfølgende harde diskusjoner i det israelske lederskapet.

Av Erlend Sundar, ICEJ Press, 06.04.2017

Israel får det knusende overtaket

Om morgenen for eksakt 50 år siden, befinner så og si hele den israelske flystyrken seg i luften på vei mot Egypt. De flyr i lav høyde over den tørre Sinai-ørkenen. I løpet av tre hektiske timer, skulle det israelske luftforsvaret (IAF) klare bragden og så å si slå ut hele det egyptiske luftforsvaret.

Israelske fly trener før 67- krigen
Israelske statsarkivet, Israelske fly i trening før seksdagerskrigen i 1967

- Ødeleggelsene var langt over hva vi kunne drømme om, sa Yalo Shavit i et tv-intervju med History channel. Yalo Shavit var Major i det israelske luftforsvaret i 1967, og lærte opp mange av pilotene som utførte flyvningene. 

Når flyene kom tilbake fra et oppdrag i Egypt, møtte de et svært drillet israelske bakkepersonell. I løpet av rekordkorte syv minutter, kunne flyene igjen være på vingene og på vei tilbake mot Egypt. 

Angrep rullebanene

I en nøye planlagt taktisk manøver, rettet pilotene sitt skyts mot blant annet rullebanene til det egyptiske luftforsvaret. På den måten hadde de egyptiske flyene ingen mulighet til å komme på vingene, og flyene ble et lett bytte.

Egyptiske fly
Israelske statsarkivet, Egyptiske fly stoppet før de kommer på vingene

For Israel var denne knusende seieren svært viktig for resten av krigen. Samme dag slo de også ut både det jordanske og syriske luftvåpenet. Nå hadde de fullstendig luftherredømme.

Arabernes opptrapping og trusler

Selv om det var flere årsaker til at Israels ledelse til slutt valgte det tidspunktet de gjorde for å gå til krig, var det tre hendelser som ble utslagsgivende.

seksdagerskrigen

Det ene var at Egypts president, Gamal Abdel Nasser, flyttet store militære styrker til grensen mot Israel, det andre var FNs tilbaketrekning av styrker fra grensen mellom Egypt og Israel, og det tredje var at Egypt stengte et stred i rødehavet, Tiransundet, slik at Israels handelsflåte ikke lenger kunne passere med sine handelsskip. I tillegg drev Egypts president Nasser, sammen med andre arabiske land, svært hard retorikk med trusler om å utslette Israel.

Russerne feilinformerer Egypt

I ettertid skulle det også vise seg at russisk etterretning hadde foret egyptiske myndigheter med feilinformasjon. Russerne mente Israel sto klare til å invadere Syria. Det er ikke kommet bevis for dette i ettertid. Imidlertid er det spekulert i om russerne gjorde dette for å forsøke og stoppe Israels utvikling av sitt atomkraftverk og av atomvåpen.

Det israelske folks mobilisering

Det hele førte også til at det israelske folket mer og mer opplevde situasjonen som et være eller ikke være. Med holocaust friskt i minne var folkets motivasjon, om det skulle eskalere til krig, svært sterk.

Diplomati til det siste

Helt frem til den 2.juni holdt datidens israelske statsminister, Levi Eshkol, situasjonen åpen for diplomatiske løsninger. Og Israels utenriksminister, Abba Ebban, drev hektisk diplomatisk aktivitet. De håpet på at USA kunne klare å finne en løsning. Men hverken løsningen eller den nødvendige støtten for å løse konflikten kom. Dette til tross, var det internasjonale samfunnet klart på Israels side i konflikten.

seksdagerskrigen
Amerikansk historisk statsarkiv, Israels og USAs utenriksminister rett før sesksdagerskrigen

Israelske ledere tar den vanskelige avgjørelsen

På et møte i det israelske sikkerhetskabinettet den 2.juni, med den politiske og militære ledelsen, kom det for alvor frem at de diplomatiske løsningenes tid mer eller mindre var over. Debatten rullet frem og tilbake mellom den politiske ledelsen; deriblant statsminister Levi Eshkol utenriksminister Abba Eban og forsvarsminister Moshe Dayan, og den militære ledelsen; med blant annet Yitzak Rabin, Ariel Sharon, Avraham Yoffe og Aharon Yariv. 

Skrekkscenarioet til de militære lederne, var at de arabiske omkringliggende landene skulle klare å samkjøre sine styrker i et unisont angrep. Det var derfor svært viktig med overraskelsesmomentet, mente de. På denne måten kunne man også unngå store menneskelige tap - spørsmålet om tap av menneskeliv var til stor bekymring. 

Et annet punkt som også ble tatt opp, var at Israel så ut til å ha mistet sin evne til avskrekking. Egypts stengning av det viktige stredet i Rødehavet var et eksempel på dette. 

På et møte i sikkerhetskabinettet den 4.juni blir beslutningene offisielt tatt, selv om det hele i realiteten ble avgjort kvelden den 2.juni. Da hadde statsminister Levi Eshkol samlet sine mest betrodde menn, og beslutningen om å gå til krig blir tatt.

Taktisk brillians

På seks dager, fra morgenen mandag 5.juni til lørdag 10. juni, vinner Israel en knusende seier over sine fiender, og de overtar kontrollen av Jerusalem, Golanhøydene, Judea og Samaria, Sinai og Gaza.

seksdagerskrigen
Israelske statsarkivet, Moshe Dayan med lappen over øyet og Yitzak Rabin i midten

Blant de fleste militærstrateger, er det enighet om at de militære lederne har vist brilliante taktiske evner.

- Et uendelig antall studier og artikler har sett på Israels utrolige suksess i seksdagerskrigen. Det meste av dette arbeidet peker forståelig nok på den operasjonelle og taktiske brilliansen til det israelske militæret som hovedårsaken for seieren, skriver den amerikanske oberstløytnanten, Jarrett D. Jordan, i en rapport i USAs nasjonale forsvarsuniversitet.

 

Kilder: Ami Gluska, Israels statsarkiv, Naval War College v/Maj Mike Obadal, Nasjonale forvarsuniversitetet v/Lt Col Jarrett D. Jordan, BICOM, History Channel.

Bli med på Høststevne i Harstad

Program og påmelding

Pastor og lederkonferanse i Jerusalem

Program og påmelding

800 er allerede med på kampanjen "Jeg står med jødene"

Bli med du også