Det umenneskelige presset mot jødene

Av Erlend Sundar, ICEJ Press, 06.14.2017
ICEJ, fra Holocausthjemmet i haifa

Det er umenneskelig ikke å gi dette folket ro og omsorg. Holocaustoverlevende måtte gå rett fra utrydningsleire til krig i Israel. Slik har det fortsatt.

De siste tjuefire timene har jeg hørt historier om holocaust fortalt av israelske jøder. Og hver gang blir jeg minnet om noe jeg opplevde for noen år tilbake.

Vi ankom hotellet en gang etter midnatt. En trett sikkerhetsvakt lukket oss inn og ga oss nøkler til rommet vi skulle ha de neste dagene. På vei til hotellrommet så vi, til vår store, store overraskelse, at alle dørene på hotellet sto i åpen posisjon. Vi sjekket for sikkerhetsskyld et par etasjer til, og det var det samme der. Bygget var tomt!

Utslitte, klarte søvnen å overvinne vår gnagende bekymring og økende gufs.

Morgenen etter begynte det som skulle bli et av mine fineste og mest alvorlige minner.

De to neste dagene kom buss etter buss opp foran inngangen til hotellet. Ut strømmet det eldre jødiske israelere. De var kommet for å feire en av de største jødiske høytidene; løvhyttefesten.

De to neste dagene kom buss etter buss opp foran inngangen til hotellet. Ut strømmet det eldre jødiske israelere. De var kommet for å feire en av de største jødiske høytidene; løvhyttefesten.

Og som alltid under denne festen ble det reist hytter laget av palmegrener, der alle måltidene skulle inntas.

Vi fikk være til stede, og vi fikk høre de tristeste historier fra holocaustoverlevende, fortalt av mennesker med tatoverte numre på underarmene. Andre ville ikke fortelle.

En av kvinnene fortalte at hun kom til Israel etter en lang, lang periode på rehabilitering i Sverige. Hun hadde vært fullstendig nedkjørt og utmagret etter nazistenes utrydningsleire.

Det slo meg at mange av disse kom til Israel i årene rett etter annen verdenskrig. Dette gnagde meg.

For mange av de menneskene som nå satt rundt meg, var de samme som måtte forsvare Israel i krigene som skulle ramme dette folket i tiden etter den annen verdenskrig.

For mange av de menneskene som nå satt rundt meg, var de samme som måtte forsvare Israel i krigene som skulle ramme dette folket i tiden etter den annen verdenskrig.

I går kveld fortalte jeg denne historien til en eldre jødisk dame, hvor farens slekt så å si ble helt utryddet under holocaust.

- Og vet du hva?! sa hun. En del av de som overlevde holocaust, ble fraktet med skip til Israel under krigen i 1948. De dro rett i krig. En del falt. Og mange rakk ikke en gang å innrullere seg med navn.

- Og vet du hva?! sa hun. En del av de som overlevde holocaust, ble fraktet med skip til Israel under krigen i 1948. De dro rett i krig. En del falt. Og mange rakk ikke en gang å innrullere seg med navn.

Foran henne satt jeg målløs.

For hvordan noen er i stand til å demonisere og hate et slikt folk etter hva de har opplevet, er meg en gåte.

Verdenssamfunnet har i år etter år sviktet jødene.

Demoniseringen og hatet blir enda mer vanvittig om du leser om antisemittismens historie. Jødene har vært forfulgt og forsøkt utryddet i årtusener.

I Haifa i Israel finnes et senter som tar vare på holocaustoverlevende. Senteret støttes sterkt av ICEJ, og gleden fra beboerne er fantastisk. Mange av de vitner om omsorg de opplever. Det er slik Israel burde bli behandlet. Med omsorg.

Alle burde være med å støtte opp om dette fantastiske arbeidet.

Bli med på Løvhyttefesten 2017

Program og påmelding

Velkommen til ICEJs Sommerkonferanse 22-25 Juni

Program og informasjon

Jerusalem, 50 år som udelt hovedstad

Gi din personlige hilsen til 50 årsdagen