KRISE I MIDT-ØSTEN

Av: Malcolm Hedding

Bortsett fra i korte øyeblikk i historien, har alltid Egypt vært fiendtlig innstilt overfor befolkningen i Israel. Denne sagaen begynte i virkeligheten 1700 år før Kristus da Josefs brødre solgte ham som slave, ble feilaktig anklaget og ble etterlatt for å råtne i egyptisk fengsel. Hvis det ikke hadde vært for Guds overnaturlige utfrielse, ville han ha gått til grunne der! Hans vei til makt var fenomenal. Det samme var hans evner til å utøve lederskap.  Han ikke bare reddet Egypt fra sult, men han utfridde også sin familie og den kjente verden likeså. Derved garanterte han det jødiske folks eksistens og den nedarvede linjen til Messias. Hvis det ikke hadde vært for Gud overnaturlige utfrielse, ville Israel ha gått til grunne!

Ettersom tiden gikk kom en farao til makten ”som ikke kjente Josef”, og gjorde det jødiske folk til slaver og truet nasjonen med utslettelse. Gud gikk foran dem og kom med en utfrier i personen Moses. Han førte Israel ut av Egypt med store tegn og undere.  Hvis det ikke hadde vært for Guds overnaturlige utfrielse, ville Israel ha gått til grunne!

Da Israels barn kom til Rødehavet, fikk egypterne dem inn i et hjørne. Det var ingen steder de kunne gå, men enda en gang gjennom et mirakel delte Rødehavet seg ved Moses’ løftede arm. Israel kunne flykte uskadd på tørt land. Hvis det ikke hadde vært for Guds overnaturlige utfrielse, ville Israel gått til grunne ved egypternes hender!

Gjennom historien, opp til våre dager, har Egypt resolutt satt seg selv opp mot Guds hensikt når det gjelder jødene, og har gang etter gang forsøkt å ødelegge dem. I juni i 1967 brøt den berømte 6-dagers krigen ut.  Egypts Abdul Nasser forsøkte igjen ved hjelp av overveldende militær styrke og støttet av Russland å ødelegge Israel og det jødiske folk. Enda en gang skjedde et mirakel fra Gud. Nassers arme ble ikke bare slått, men den ble ydmyket av de israelske forsvarsstyrkene. Det samme skjedde med de andre arabiske armeene som angrep Israel. Israels seier var overveldende og lammende. Men faktum er at hvis det ikke hadde vært for Guds overnaturlige utfrielse, ville hun ha gått til grunne!

Det samme skjedde i 1973 da Egypt, oppmuntret av Russland og forskjellige allierte i Midt-Østen igjen angrep Israel på landets helligste dag (Yom Kippur) med total utslettelse som mål. Overraskelsesmomentet var fullstendig og ødeleggende. Til og med noen av Golda Meirs generaler og rådgivere tenkte at ”spillet var slutt”.  Men de tok feil. Israel snappet seieren ut av nederlagets kjever og overlevde. Hvis det ikke hadde vært for Guds overnaturlige utfrielse, ville Israel gått til grunne!

Siden 1978 og fredsavtalen på Camp David, har fred karakterisert forholdet mellom Israel og Egypt. Ambassadører er utvekslet og til og med turismen blomstrer mellom de to landene. En fredsavtale er også inngått med Jordan, men dessverre er begge disse landene styrt av diktatorer. Dette fører igjen til radikalisme og dette har sprunget ut i form av Det Muslimske Broderskap og andre grupperinger som er i opposisjon til regimet. Mubaraks forhold til Israel har ført til at han av noen sees på som forræder og befolkningen vender seg mot ham.

Dette sinnet mot regimet truer med å gripe om seg også i Jordan og muligens også i Libanon. Selv om motstanden mot Mubaraks regjering i stor utstrekning er drevet av mer sekulære komponenter i samfunnet, inkluderer opprøret i stigende grad Det Muslimske Broderskap hvis ledere var i kompaniskap med Bin Laden da han angrep New York 9/11. Det er trist at rapportene som kommer fra Egypt bekrefter vår verste frykt. Det betyr at demonstrantene er fylt med raseri mot Israel og vil derfor når det gjelder dette spørsmålet være enige i målene og visjonen til Det Muslimske Broderskapet. Disse er igjen på sin side i kompaniskap med Iran og sammen ønsker de Israels totale ødeleggelse.

Det er bare et spørsmål om tid før Mubarak faller fra makten og vil bli erstattet av populistiske ledere og et regime som sannsynligvis vil bli mer demokratisk, men utvilsomt mer fiendtlig innstilt overfor Israel. Etter hvert vil vi kunne se den egyptiske ambassaden i Tel Aviv bli stengt, og et Egypt som vender tilbake til sin eldgamle posisjon av fiendtlighet og motstand. Dette betyr igjen at Israel vil være omringet av et statsstøttet terror nettverk som vil ha midlene til å ødelegge henne. Hvis det ikke var for Guds overnaturlige utfrielse, ville Israel gått til grunne!

Selv om bibellærere funderer over hva dette opprøret betyr, er det sant at den Gud vi tjener ”vokter over Israel dag og natt”. Profeten Esekiel, ser imidlertid frem mot en dag som ennå ikke har kommet, da en allianse av nasjoner i Midt-Østen vil en siste gang forsøke å ødelegge Israel og fjerne jødene en gang for alle fra løftes landet  (Se Esekiel 36-39).  Egypt vil være blant dem!  På Esekiels tid var ikke nasjoner så godt definert slik det er i dag. Når så profeten snakker om Etiopia, Put og Libya, snakker han om hele den nordafrikanske regionen. Denne regionen, sammen med mange andre nasjoner, vil overfalle Israel for å ødelegge henne. Israel vil bli overveldet og hjelpeløs! Men Israels Gud vil igjen gripe inn og utfri henne gjennom forunderlige dommer som vil gjøre verden stum. Hvis det ikke var for Guds overnaturlige utfrielse, ville Israel gå til grunne!

Vi kan ikke si det sterkt nok, BE! Ja, som aldri før fordi det bildet som utvikler seg i Midt-Østen stemmer mer og mer overens med det som ble tegnet av Esekiel og de andre profetene inklusive Daniel og Sakarias. Men det vil kreve forpliktelse og besluttsomhet fordi det å følge etter Guds hjerte vil alltid koste alt. Paulus minner oss om at bønn er hardt arbeid. (Kolosserne 4:12).

Hvis det ikke var for Guds overnaturlige utfrielse ville vi faktisk alle gå til grunne fordi Jesus sa, ”Men våk hver tid og stund, og be, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående foran Menneskesønnen!” (Lukas 21:36). Dette får en til å tenke, ikke sant?

Dette er imidlertid ikke slutten på historien. Egypts skjebne er herlighet. Hun gav ly for Kristusbarnet og reddet således hans liv. (Matteus 2:13-15) Historisk angrep Egypt den messianske linjen, men gav beskyttelse til Messias. Gud har ikke glemt dette, og til slutt i den messianske tid, vil hun på herlig vis bli forenet med Israel og Assyria og bli en velsignelse! (Esaias 19:18-25) Hvis det ikke var for Guds nåde ville vi alle gå til grunne!