Hvorfor så tyste?

av Dag Øyvind Juliussen

Under operasjon Cast Lead i Gaza i 2008/2009 var vi i Norge vitne til massive fordømmelser og demonstrasjoner mot Israel. Det er alltid tragisk når sivile dør i krig selv om det alltid skjer. Det som likevel var spesielt med denne krigen var at Israel tok grep for å skåne de sivile i Gaza som ingen andre i krig hadde gjort før dem.

IDF distribuerte 980 000 løpesedler og fortok 30 000 telefon henvendelser for å advare sivilbefolkningen. I tillegg innførte IDF daglig ensidig våpenhvile perioder, vel vitende om at Hamas fikk anledning til å reorganisere/-plassere sine styrker. Disse tiltakene samt en rekke andre førte til et historisk resultat! Aldri tidligere, i en asymmetrisk krig hadde så få sivile blitt rammet sammenlignet med antall stridende. Ifølge Hamas ble 700 stridende og 600 sivile drept, dette er mindre enn 1:1. Når vesten kjemper i Afghanistan er tallet 3:1, 3 sivile for hver stridende, i Irak og Kosovo var tallet  4:1 i andre konflikter har tallene vært langt verre.

Men til tross for disse realiteter, til tross for Hamas regimets brutalitet, til tross for tusenvis av sendte raketter mot Israel, så var det altså Israel som ble huggestabben. Det ble arrangert demonstrasjoner på demonstrasjoner, fagforeninger, Norsk Folkehjelp, parti organisasjoner osv ropte korsfest, korsfest. Stortingsrepresentanter og statsråder marsjerte i gatene i protest, NGO representanter i TV innslag, bortimot alle sammen holdt indignerte harmdirrende tirader mot Israel. For ikke å snakke om media dekningen.

Men hvorfor var alle tyste når den samtidige krigen mot Tamilene pågikk på Sri Lanka? I denne krigen ble titusenvis av tamilske sivile menn, kvinner, barn og eldre drept og utallige flere ble skadet. I tillegg ble hundretusenvis nektet tilstrekkelig mat eller medisinsk behandling, noe som førte til flere dødsfall, dette ifølge rapport fra International Crisis Group.

Hvorfor er alle disse tyste nå? FN rapporter fra Syria forteller om 5000 drepte, forbrytelser mot menneskeheten, tortur av barn osv. Hvor er nå demonstrasjonene i Oslo, de indignerte røstene fra politikere og NGO representanter. Sammenlignet med 2009 er de simpelthen tyste!

Den samme dobbeltstandarden presenter også Norsk Journalistlag. De skrev protestbrev til Israels ambassade 5.januar 2009, kort tid etter at Israel stengte Gaza for journalister. Når Syria har nektet inngang for journalister i mange måneder og tusener er drept, er det ingenting å høre om dette fra Journalistlaget.

Et klassisk element i jødehatets historie er nettopp denne typen dobbeltstandard, med en lov for jødene og en annen for «de andre». Det er all grunn til et kritisk blikk på denne virkeligheten, og selvransakelse for disse forskjellige miljøene.